Regn og høstvibber

Regn og synet av tørr og vissen blåbærlyng har satt oss litt i høstmodus selv om vi bare er helt i starten av august. Det er nå vi skal ta alle de viktige valgene, som å velge ut hvilke søyelam vi skal beholde, hvilken vær vi skal bruke og ikke minst salg av både lam og svinekjøtt!

38182018_10160542675065063_7202744882211848192_n
Dette flotte søyelammet har gode odds!

En av våre største utfordringer er plass og logistikk. Det som vi i dag bruker som fjøs har svært begrenset med plass. Hvis det blir nok en hard vinter skal det romme alle dyrene i tillegg til for og halm, så her må det prioriteres!

Arbeidet med gjerdet stoppet helt opp pga skogingsforbudet. Nå er forbudet opphevet, så det er fortsatt en sjans for at vi greier å gjerde inne et stykke før vinteren tar oss.

For noen dager siden måtte vi si farvel til ledersøya vår etter at hun har haltet i periode. Hun fikk behandling av veterinær, og vi har hatt henne inne i perioder for å gi henne hvile i håp om at hun skulle bli bedre, men etter kort tid på beitet ble hun halt igjen hver gang, så til slutt måtte vi bare innse at nok var nok. Fryktelig synd, for det var en utrolig kjekk og sosial sau med et veldig godt morsinstinkt. I tillegg var hun en stødig og god leder for flokken. Disse avgjørelsene er definitivt det verste med å ha dyr…

38391792_10160547174960063_2750739953938857984_n
Aslaug med fjorårets tvillinger

De siste dagene har gått med til diverse vedlikeholdsarbeid på gjerdene, snekring av nytt forkar hos grisene og til opptrening av hundene frem mot høstsesongen. Noen dager med regn har virkelig satt fart på gresset, så nå trengs det litt beitepussing for å få fjernet brunsvidd gress og lyssiv. Sauene er fortsatt litt på vift her og der, men så langt har de kommet ned på kvelden og ikke gjort store skader annet enn å spise opp alle staudene og grønnsakene min! Hihi! ;-D

Kyllingene er ute og lufter seg nesten daglig. De sparker i grusen, bader i sanden og spiser og hakker på alt mulig! Stilig med så mange ulike raser. De skjeggete små Faverollene er nok de tøffeste på mange måter!

38780978_1887146491352959_515960799294914560_n
Ute på vift!

Det merkes at det har kommet regn. Hos grisene har det blitt gjørmete, og det er utfordrende å holde kraftforet tørt. Jeg har snekret en slags plattform for å få forkaret litt opp fra bakken, men det gjenstår å se om det blir en suksess. Mulig vi flytter de fra myra og inn i stallen når høsten siger på. Her er det foreløpig kun en liten luftegård, men om det kommer mye regn og surt vær er det godt mulig de foretrekker en stor innebinge i stede for ei stor og våt myr.

38829179_2097022260368303_3490566899811483648_n
Griseplattform

Fortsatt god sommer!

Matinspirasjon!

 

Jeg har aldri vært spesielt glad i å lage mat, men med så masse godt kjøtt i frysen har motivasjonen for å lage mat fått en ordentlig oppsving! En gris består av mye variert kjøtt- alt fra magre kamkoteletter til marmorert og saftig ribbe, nakkokoteletter og steik. Vi hadde igjen omtrent en halv gris fra fjorårets sommergriser- og det har blitt til utrolig masse god mat! Her er noe av det vi har laget hittil:

 

1. Ribbe på asiatisk vis – glasert ribbe med koriander, lime og knasende grønnsaker. Perfekt for deg som er glad i mye smak! Oppskriften finner du på matprat.no

2. Thaisuppe – med kokosmelk, rød curry og strimlet kjøtt av FrilandsgrisEn av mine personlige favoritter!

3. Tomat og balsamicogryte med grønnsaker og strimlet kjøtt av Frilandsgris – en typisk helgemiddag som kan stå og putre i flere timer.

4. Stekt ris med ribbe – min absolutte favoritt! Vi har brukt restene fra den asiatiske ribba. Oppskriften finner du i menyen oppe til høyre.

5. Favorittpølsene på bål – smaker fantastisk som tilbehør til hardt skogsarbeid 😉

6.Pølseform – ta det du har av grønnsaker i kjøleskapet og legg det i ei ildfastform sammen med rapsolje, salt og pepper

7. Svin med vin – koteletter i rotgrønnsaker og rødvin. Steik rotgrønnsaker og tilsett salt, pepper litt timian, et laubærblad og rødvin. Krydre kotelettene med salt og pepper og steik de på sterk varme til de har fått en gyllen farge. Legg de på toppen av grønnsakene og legg på lokket. La det putre i min 2 timer, gjerne hele dagen. Server med potetstappe.

8. Pulled pork – kan lages av det aller meste, feks ei steik. Server med coleslaw, burgerbrød og BBQ saus

9. Enda et bilde av min personlige favoritt! Stekt ris med ribbe, crispy grønnsaker og sesamfrø.

Sommergrisen 2018

Ting går ikke alltid etter planen, og som nybakt småbruker må jeg prøve å feile litt for å finne ut av hvordan ting fungerer 😉 Vi har fått inn en bestilling på store slakt til jul, noe som resulterer i at det ikke blir egne grisunger på egne purker i år, likevel. De rekker rett og slett ikke å vokse seg store nok ila høsten. Men jeg gleder meg stort til å ta i mot nye smågriser! To av purkene vi har skal få gå på stas hele sommeren og være klare til å insemineres ila høsten/tidlig vinter.

 

Støle-7079

 

Ila mai/juni henter vi smågris fra en konvensjonell besetning. De er da ca 10 uker og mellom 25-30 kg. Da har de vært avvendt fra purka i noen uker allerede, og har for lengst begynt å spise kraftfor. De skal gå på samme beite som vi benyttet i fjor; ei 32 mål stor myr med litt blanda skog og kratt. Her skal de gå og kose seg hele sommeren, og så er planen at de flyttes til et beite nærmere huset, hvor de kan gå inn og ut fra stallen som de vil. Vi lærte i fjor at myrbeitet ikke er den ideelle plassen å ha gris når høstregnet og mørket kommer.

Ila oktober er det tid for slakt, salg og utkjøring. Jeg jobber enda med å snekre sammen en plan, men det blir mye nytt for året! Mer info kommer når alt er klart! 😉

Griseforlis

Her er det fortsatt ordentlig vinter. Gjerde-og ryddeprosjekter er satt på vent og alle dyrene holder til innendørs. Eller, det vil si, så godt som alle… I går åpnet jeg sånn at grisene skulle få muligheten til å ta seg en runde i snøen, men det var ingen god ide. Alle bortsett fra en nøyde seg med å kikke ut døra, men den fjerde tok seg en ordentlig runde i et imponerende tempo. Til slutt ble den sliten, og greide nesten ikke å røre seg av flekken. Det endte med at jeg måtte måke vei inn til stallen igjen, og etter mye om og men var den inne igjen.

28277905_10159889469465063_1755763519_o.jpg

 

Men det mangler jo ikke på ting å gjøre selv om de planlagt prosjektene er satt på vent. Stallen er ryddet og det er gjort plass til lammingsbinger. Den gamle talla er byttet ut med ei ny og vi har igjen klippet klauver på hele gjengen. Søyene vokser og jeg prøver å tilpasse kraftfor mengden slik at alle søyene er i godt hold til lamminga starter. Det tærer på kreftene å produsere melk- så her gjelder det å ha litt å gå på. Med full vinterpels er det ganske varmt for de inne, så det er godt at det ikke er lenge igjen til vårklippen 🙂

Det har vært utfordrende å finne passe mengde mat til purkene. Med fare for at de skal blir for feite har de fått begrenset mengde med kraftfor, og fri tilgang til silo.  Etter at jeg oppdaget at de selger roefiber i 25 kg sekker på FK virker det som om de får i seg akkurat passe mengder med mat. De virker rett og slett mer førnøyde og de er mye triveligere å omgås, selv om klær, støvler og møkkagreipa alltid er i fare når de er i nærheten 😉

cropped-stc3b8le-6544.jpg

 

 

 

Fostertelling og snøkaos

Fredag 19.januar hadde vi fostertelling på de 6 gimrene og 2 søyene som har gått med vær i høst. Jeg var veldig spent da jeg ikke helt så for meg at værlammet skulle greie å gjøre jobben. Snittet er 1,7 lam per søye på Gammalnorsk Spælsau, og vi endte opp med 2 lam i hver. Helt perfekt! Ei av søyene er tidligere enn de andre, og skal muligens lamme så tidlig som i mars, resten i april/mai.

 

26178195_10159653221885063_2086174422_o
Pauline med fjorårslammet

 

Den siste uka har det snødd i overkant mye! Vi har måkt oss frem til siloen, så nå får sauene komme ut noen timer på dagtid. Når de kommer inn til kvelden bruker vi litt tid på å få temmet gimrene. Litt vitamintilskudd fra hånda ser ut for å hjelpe. I tillegg til mye snø har strømmen vært av og på, så jeg har derfor ikke brukt tid og krefter på å spa frem strømtråden på grisejordet… De ser forsåvidt ikke ut til å lide noen nød nå som de får ekstra masse halm og silo, i tillegg setter de pris på litt ekstra rotemateriell, som feks et juletre eller lignende 😉

 

27265622_10159760376990063_1577082126_o

Støle-7088
Væren Torbjørn har gjort jobben sin!

Neste prosjekt er å få inseminert et par av purkene. Nå er de 6 mnd, så det er enda ganske tidlig, men ila en måneds tid burde det begynne å skje ting… 🙂

 

Hvorfor Frilandsgris?

…først og fremst fordi jeg er utrolig fascinert av denne arten, og fordi jeg synes de fortjener et liv i frihet på lik linje med andre produksjonsdyr.

Grisen har et sterkt behov for å utforske omgivelsene, rote i jorda og å bevege seg rundt på relativt store areal. Dersom de har tilgang til isolerte hytter/skjul med masse halm kan de trives ute på de kaldeste vinterdagene. Halebiting og liggesår er fremmedord for de produsentene av Frilandsgris som jeg har vært i kontakt med. Mange vil også hevde at mye mosjon og et variert kosthold gir et mørkere og mørere kjøtt med mer smak.

Støle-6666
Snø og minusgrader er ingen hindring for grisen, men vått og vindfullt vær kan være en utfordring for både gris og røkter

Utfordringene med å ha gris på friland er mange. De kan fint bo ute året rundt, men for å hindre næringstap og erosjonsskader på jorda krever de relativt store arealer. I tillegg kan det være krevende å fore og å holde tilsyn med dyrene som bor utendørs hele året.  Grisen er en alteter, og de spiser stort sett alt de kommer over, men de må fores med kraftfor for at de skal få nok næring til å vokse seg store og slaktemodne i en alder av 6-7 mnd. Til tross for dette, og flere andre utfordringer er det flere eksempler på produsenter som har lykkes med Frilandsgris i relativt stor skala, for eksempel Grøstad Gris og Stølsvidda. I Danmark er Frilandsgris en etablert merkevare.

Jeg sier ikke at det er realistisk at alle svineprodusenter skal åpne dørene og slippe grisene fri, men jeg tror det kan være en sunn motvekt til den konvensjonelle produksjonen. Jeg håper det kan gjøre forbrukeren mer bevisst på hva de kjøper, og kanskje det til og med kan bidra til å få opp prisen på svinekjøtt..? Men det er en helt annen diskusjon.

For min del handler det om dyrevelferd. Det koster litt ekstra å fore opp en gris på friland, men takket være bevisste forbrukere kan vi ta igjen de ekstra kostnadene på kiloprisen.

 

2017 oppsummert

Selv om vi overtok småbruket i 2016, var 2017 året det hele startet. Ila året har vi flyttet inn og såvidt begynt å innse hva det vil si å bo på et småbruk langt oppe på heia i Lindesnes.

 

 

I mai kom det sau til gards. Etter å ha bodd her i knappe to døgn var det på høy tid å få hentet hjem noen dyr. Pål var på utenlandsreise, men jeg fikk med meg en kamerat av oss for å hente hjem 15 sauer fra Søgne. Pål ble mildt sagt overrasket når han kom hjem!

Mai og starten av juni ble hektisk! Etter lange kvelder og ettermiddager med god hjelp fra venner og hyttenaboer kom vi endelig i mål med å gjerde inne ei 32 mål stor myr hvor grisene skulle gå. 4. juni kunne vi endelig reise til Mandal og hente grisene! Gleden var stor og tilskuermassen like så da de 8 små edelgrisene gikk ut av hestehengeren og inn på Øygardsmyr.

Mye vær har preget 2017! Etter en relativt grei sommer fulgte en ekstremt våt høst! Alt i alt har det gått bra, men det var ikke enkelt å holde hytta på myra hvor grisene gikk, tørr når det herjet som verst. Etter å ha gravd ut sørpe og fylt på med kult, grankvist og masse halm klarte vi faktisk å holde skjulet tørt gjennom hele høsten. Mellom regnbygene har det også blitt tid til noen turer med hundene, og vi har funnet både storfugl, orrfugl, rugde og rype.

Stallen har vært prosjektet for de aller verste regnværsdagene. Den gamle innredningen er revet og vi har fått malt store deler av stallen innvendig.  Vi har fått opp en ny binge til grisene og satt opp lettgrinder til sauene.

2018 blir et minst like spennende år med lamming og forhåpentlig vis grising.

Godt nytt år!

 

Vinter og mørketid

… vinteren er kanskje den kjipeste tiden på året. Været er stort sett kjipt og det er mørkt før jeg kommer hjem fra jobb.

Men vi får gjort litt innimellom likevel. Hvis vi skal komme i mål med utmarksbeitet til sauene før det blir sommer er det bare å komme i gang. Gjerdet skal gå langs en gjengrodd kjerrevei, langs et vann og gjennom skogen. Det er små og store trær og busker på store deler av strekket som må fjernes før vi kommer så langt at vi kan sette opp gjerdet. Vi er allerede i gang, og det begynner å fylles opp med store hauger av tre og busk som skal brennes. Det blir kjempefint til slutt, og jeg gleder meg til å slippe ut sauene så de kan hjelpe oss å holde nede alt som vokser opp av lyng og små trær.

stc3b8le-6694.jpg

Beitet blir ca 80 mål og tanken er at de skal få beite der tidlig på sommeren, så får vi se hvor lenge det er mat til alle. Jeg har hørt at en må regne 20 mål per søye med to lam på utmarksbeite per sesong. Om dette stemmer varer ikke dette beitet særlig lenge, men vi kommer til å veksle mellom å ha de på beitene forran huset og å ha de på utmark, så da varer det trolig til utpå sommeren, hvis vi forer med litt kraftfor i tillegg.

Det er også fint å ha noen innendørsprosjekter til de dagene hvor regnet og vinden herjer som verst. De to siste dagene har vi brukt til å sette opp kledning inne i stallen, vi er ikke ferdige, men det har allerede gjort en stor forskjell. Neste prosjekt er å få tatt ned siste rest av den gamle innredningen, male det som gjenstår og utvide grisebingen med ca 50 kvm.

Grisene skal også få utvidet uteområdet utenfor stallen, men det er ikke så veldig hastverk med det i og med at vi allerede har et relativt stort beite til grisene hvor de kan gå. Jeg er veldig spent på å se hva som kommer opp av vekster på myra der grisene gikk i år, men det kan i grunnen ikke bli så mye verre enn sånn som det var i vår, uansett 😉

Det blir litt tid til trening og jakt med hundene innimellom. Tidligere i uka var vi ute med begge to, og jammen så vi ikke rype (!) både lørdag og søndag!

26104661_10159647664510063_465954830_o

Drømmen om et småbruk

Det hele startet for ca 10 år siden. Jeg var student i Trondheim og hadde fått meg deltidsjobb på et bakeri. Her solgte vi påsmurte bakevarer med blandt annet pålegg fra frittgående gris som tilhørte bakeren på stedet jeg jobbet. Jeg ble nysgjerrig og var snar med å høre om jeg kunne få se hvordan grisene hadde det. Det kunne jeg så klart, og dro med meg Pål til Melhus utenfor Trondheim for å se på svineriet 😉 Jeg ble imponert og overrasket over at grisene, som bare har en beskjeden bust, kan trives ute i det kalde og våte klimaet vi har her til lands. Men bonden kunne raskt forsikre meg om at det ikke er et problem så lenge de har en isolert hytte med masse halm. Jeg tror jeg bestemte meg den kvelden for at dette var noe jeg skulle få til!

Nå, 10 år senere, har vi muligheten til å ha både sau og gris på utmark, og å kunne gå på jakt med våre to stående fuglehunder rett fra huset vårt. Det er akkuart dette vi ønsket oss! Jeg fikk ett tips av bonden i Trøndelag, og det var å gjerde ordentlig, hvis ikke så smetter grisen ut, for røttene er alltid best på andre siden av gjerdet. Så til nå har vi brukt veldig mye tid og krefter på å rydde beitekantene og sette opp nye strømgjerder. Til våren har vi planer om å gjerde inn ca 80 mål med utmarksbeite til sauene og 35 mål til grisene. Det er en stor jobb, men forhåpentligvis krever det minimalt med vedlikehold.

Det blir spennende å se hva vi kan få til, men at det inkluderer både sau og gris er det ingen tvil om.

 

cropped-23314273_10159429575020063_398975580_o.jpg
Nyklipte sauer på beite