Blog

Griseforlis

Her er det fortsatt ordentlig vinter. Gjerde-og ryddeprosjekter er satt på vent og alle dyrene holder til innendørs. Eller, det vil si, så godt som alle… I går åpnet jeg sånn at grisene skulle få muligheten til å ta seg en runde i snøen, men det var ingen god ide. Alle bortsett fra en nøyde seg med å kikke ut døra, men den fjerde tok seg en ordentlig runde i et imponerende tempo. Til slutt ble den sliten, og greide nesten ikke å røre seg av flekken. Det endte med at jeg måtte måke vei inn til stallen igjen, og etter mye om og men var den inne igjen.

28277905_10159889469465063_1755763519_o.jpg

 

Men det mangler jo ikke på ting å gjøre selv om de planlagt prosjektene er satt på vent. Stallen er ryddet og det er gjort plass til lammingsbinger. Den gamle talla er byttet ut med ei ny og vi har igjen klippet klauver på hele gjengen. Søyene vokser og jeg prøver å tilpasse kraftfor mengden slik at alle søyene er i godt hold til lamminga starter. Det tærer på kreftene å produsere melk- så her gjelder det å ha litt å gå på. Med full vinterpels er det ganske varmt for de inne, så det er godt at det ikke er lenge igjen til vårklippen 🙂

Det har vært utfordrende å finne passe mengde mat til purkene. Med fare for at de skal blir for feite har de fått begrenset mengde med kraftfor, og fri tilgang til silo.  Etter at jeg oppdaget at de selger roefiber i 25 kg sekker på FK virker det som om de får i seg akkurat passe mengder med mat. De virker rett og slett mer førnøyde og de er mye triveligere å omgås, selv om klær, støvler og møkkagreipa alltid er i fare når de er i nærheten 😉

cropped-stc3b8le-6544.jpg

 

 

 

Saueplaner

Selv om vi bare har 14 sauer er jeg innstilt på å prøve å gjøre ting riktig både for sauene sin del og fordi jeg syns omtrent alt som har med stell av både sau og gris er utrolig interessant. Jeg har derfor lest fagartikler på blandt annet Animalia/sauehelsenett og diskutert med sauekyndige folk for å sette opp en plan for hva som må gjøres når, nå frem mot lamminga. Forventa datoer for lamming, klipping, vaksinering og foring er planlagt etter beste evne 🙂

Klipping bør være unnagjort en måneds tid før lamming for å unngå å skade lammene og søya. Alle sammen skal klippes i slutten av februar, senest 1. mars, altså om bare en måned! Da blir de lett å følge med på holdet de siste ukene før lamming. I midten av mars skal alle sammen vaksineres slik at melka blir full av antistoffer innen lammene blir født ila april.

Søndag hadde vi en skikkelig gjennomgang av alle sammen for å klippe klauvene og kjenne på holdet, og det trengtes! Klauvene vokser fortere enn jeg hadde trodd, spesielt på de to voksne søyene. Enkelte av de har blitt ganske tynne, så det er på tide å begynne å fore litt med kraftfor.

Grisene står fortsatt inne. Den øverste tråden er røsket opp av snøen, men vi må sette på en tråd til og koble av strømmen på de to nederste- det får bli et lite prosjekt for helga som kommer 🙂

Støle-6720

Fostertelling og snøkaos

Fredag 19.januar hadde vi fostertelling på de 6 gimrene og 2 søyene som har gått med vær i høst. Jeg var veldig spent da jeg ikke helt så for meg at værlammet skulle greie å gjøre jobben. Snittet er 1,7 lam per søye på Gammalnorsk Spælsau, og vi endte opp med 2 lam i hver. Helt perfekt! Ei av søyene er tidligere enn de andre, og skal muligens lamme så tidlig som i mars, resten i april/mai.

 

26178195_10159653221885063_2086174422_o
Pauline med fjorårslammet

 

Den siste uka har det snødd i overkant mye! Vi har måkt oss frem til siloen, så nå får sauene komme ut noen timer på dagtid. Når de kommer inn til kvelden bruker vi litt tid på å få temmet gimrene. Litt vitamintilskudd fra hånda ser ut for å hjelpe. I tillegg til mye snø har strømmen vært av og på, så jeg har derfor ikke brukt tid og krefter på å spa frem strømtråden på grisejordet… De ser forsåvidt ikke ut til å lide noen nød nå som de får ekstra masse halm og silo, i tillegg setter de pris på litt ekstra rotemateriell, som feks et juletre eller lignende 😉

 

27265622_10159760376990063_1577082126_o

Støle-7088
Væren Torbjørn har gjort jobben sin!

Neste prosjekt er å få inseminert et par av purkene. Nå er de 6 mnd, så det er enda ganske tidlig, men ila en måneds tid burde det begynne å skje ting… 🙂

 

Vinter og vær

I mangel på egen vær fikk vi låne en vær til de store søyene og et værlam til gimrene. Ullstein var hos oss i 3 uker allerede fra begynnelsen av oktober. I starten av november hentet vi et værlam, Torbjørn, til gimrene. Han har vært hos oss helt til nå, men på fredag reiste han hjem. Nå er hele flokken samlet på ett beite, og det ser de ut for å være ganske tilfreds med. Fascinerende å se at fjorårslammene finner tilbake til mødrene sine, og at flokken finner roen ila få timer selv om de har gått adskilt i et par måneder.

26855052_10159724601060063_1088486276_o
Sauene setter pris på litt furu

Nå skal vi legge ned en liten innsats for å prøve å temme de gimrene som ikke er spesielt tamme, jeg vet ikke hvor enkelt det er, men det ville gjort lammingen litt enklere og triveligere for både sau og folk, vil jeg tro.

Fredag skal vi ha fostertelling for å se hvor mange av søyene som er drektige. Da vet vi hvem av søyene som venter lam, og hvor mange vi kan vente oss.

Nå er det meldt ca en meter snø ila den neste uka, så det spørs om vi ikke må holde sauene inne til vi evt får gravd frem både silo og gjerde.

Hvorfor Frilandsgris?

…først og fremst fordi jeg er utrolig fascinert av denne arten, og fordi jeg synes de fortjener et liv i frihet på lik linje med andre produksjonsdyr.

Grisen har et sterkt behov for å utforske omgivelsene, rote i jorda og å bevege seg rundt på relativt store areal. Dersom de har tilgang til isolerte hytter/skjul med masse halm kan de trives ute på de kaldeste vinterdagene. Halebiting og liggesår er fremmedord for de produsentene av Frilandsgris som jeg har vært i kontakt med. Mange vil også hevde at mye mosjon og et variert kosthold gir et mørkere og mørere kjøtt med mer smak.

Støle-6666
Snø og minusgrader er ingen hindring for grisen, men vått og vindfullt vær kan være en utfordring for både gris og røkter

Utfordringene med å ha gris på friland er mange. De kan fint bo ute året rundt, men for å hindre næringstap og erosjonsskader på jorda krever de relativt store arealer. I tillegg kan det være krevende å fore og å holde tilsyn med dyrene som bor utendørs hele året.  Grisen er en alteter, og de spiser stort sett alt de kommer over, men de må fores med kraftfor for at de skal få nok næring til å vokse seg store og slaktemodne i en alder av 6-7 mnd. Til tross for dette, og flere andre utfordringer er det flere eksempler på produsenter som har lykkes med Frilandsgris i relativt stor skala, for eksempel Grøstad Gris og Stølsvidda. I Danmark er Frilandsgris en etablert merkevare.

Jeg sier ikke at det er realistisk at alle svineprodusenter skal åpne dørene og slippe grisene fri, men jeg tror det kan være en sunn motvekt til den konvensjonelle produksjonen. Jeg håper det kan gjøre forbrukeren mer bevisst på hva de kjøper, og kanskje det til og med kan bidra til å få opp prisen på svinekjøtt..? Men det er en helt annen diskusjon.

For min del handler det om dyrevelferd. Det koster litt ekstra å fore opp en gris på friland, men takket være bevisste forbrukere kan vi ta igjen de ekstra kostnadene på kiloprisen.

 

2017 oppsummert

Selv om vi overtok småbruket i 2016, var 2017 året det hele startet. Ila året har vi flyttet inn og såvidt begynt å innse hva det vil si å bo på et småbruk langt oppe på heia i Lindesnes.

 

 

I mai kom det sau til gards. Etter å ha bodd her i knappe to døgn var det på høy tid å få hentet hjem noen dyr. Pål var på utenlandsreise, men jeg fikk med meg en kamerat av oss for å hente hjem 15 sauer fra Søgne. Pål ble mildt sagt overrasket når han kom hjem!

Mai og starten av juni ble hektisk! Etter lange kvelder og ettermiddager med god hjelp fra venner og hyttenaboer kom vi endelig i mål med å gjerde inne ei 32 mål stor myr hvor grisene skulle gå. 4. juni kunne vi endelig reise til Mandal og hente grisene! Gleden var stor og tilskuermassen like så da de 8 små edelgrisene gikk ut av hestehengeren og inn på Øygardsmyr.

Mye vær har preget 2017! Etter en relativt grei sommer fulgte en ekstremt våt høst! Alt i alt har det gått bra, men det var ikke enkelt å holde hytta på myra hvor grisene gikk, tørr når det herjet som verst. Etter å ha gravd ut sørpe og fylt på med kult, grankvist og masse halm klarte vi faktisk å holde skjulet tørt gjennom hele høsten. Mellom regnbygene har det også blitt tid til noen turer med hundene, og vi har funnet både storfugl, orrfugl, rugde og rype.

Stallen har vært prosjektet for de aller verste regnværsdagene. Den gamle innredningen er revet og vi har fått malt store deler av stallen innvendig.  Vi har fått opp en ny binge til grisene og satt opp lettgrinder til sauene.

2018 blir et minst like spennende år med lamming og forhåpentlig vis grising.

Godt nytt år!

 

Vinter og mørketid

… vinteren er kanskje den kjipeste tiden på året. Været er stort sett kjipt og det er mørkt før jeg kommer hjem fra jobb.

Men vi får gjort litt innimellom likevel. Hvis vi skal komme i mål med utmarksbeitet til sauene før det blir sommer er det bare å komme i gang. Gjerdet skal gå langs en gjengrodd kjerrevei, langs et vann og gjennom skogen. Det er små og store trær og busker på store deler av strekket som må fjernes før vi kommer så langt at vi kan sette opp gjerdet. Vi er allerede i gang, og det begynner å fylles opp med store hauger av tre og busk som skal brennes. Det blir kjempefint til slutt, og jeg gleder meg til å slippe ut sauene så de kan hjelpe oss å holde nede alt som vokser opp av lyng og små trær.

stc3b8le-6694.jpg

Beitet blir ca 80 mål og tanken er at de skal få beite der tidlig på sommeren, så får vi se hvor lenge det er mat til alle. Jeg har hørt at en må regne 20 mål per søye med to lam på utmarksbeite per sesong. Om dette stemmer varer ikke dette beitet særlig lenge, men vi kommer til å veksle mellom å ha de på beitene forran huset og å ha de på utmark, så da varer det trolig til utpå sommeren, hvis vi forer med litt kraftfor i tillegg.

Det er også fint å ha noen innendørsprosjekter til de dagene hvor regnet og vinden herjer som verst. De to siste dagene har vi brukt til å sette opp kledning inne i stallen, vi er ikke ferdige, men det har allerede gjort en stor forskjell. Neste prosjekt er å få tatt ned siste rest av den gamle innredningen, male det som gjenstår og utvide grisebingen med ca 50 kvm.

Grisene skal også få utvidet uteområdet utenfor stallen, men det er ikke så veldig hastverk med det i og med at vi allerede har et relativt stort beite til grisene hvor de kan gå. Jeg er veldig spent på å se hva som kommer opp av vekster på myra der grisene gikk i år, men det kan i grunnen ikke bli så mye verre enn sånn som det var i vår, uansett 😉

Det blir litt tid til trening og jakt med hundene innimellom. Tidligere i uka var vi ute med begge to, og jammen så vi ikke rype (!) både lørdag og søndag!

26104661_10159647664510063_465954830_o

Drømmen om et småbruk

Det hele startet for ca 10 år siden. Jeg var student i Trondheim og hadde fått meg deltidsjobb på et bakeri. Her solgte vi påsmurte bakevarer med blandt annet pålegg fra frittgående gris som tilhørte bakeren på stedet jeg jobbet. Jeg ble nysgjerrig og var snar med å høre om jeg kunne få se hvordan grisene hadde det. Det kunne jeg så klart, og dro med meg Pål til Melhus utenfor Trondheim for å se på svineriet 😉 Jeg ble imponert og overrasket over at grisene, som bare har en beskjeden bust, kan trives ute i det kalde og våte klimaet vi har her til lands. Men bonden kunne raskt forsikre meg om at det ikke er et problem så lenge de har en isolert hytte med masse halm. Jeg tror jeg bestemte meg den kvelden for at dette var noe jeg skulle få til!

Nå, 10 år senere, har vi muligheten til å ha både sau og gris på utmark, og å kunne gå på jakt med våre to stående fuglehunder rett fra huset vårt. Det er akkuart dette vi ønsket oss! Jeg fikk ett tips av bonden i Trøndelag, og det var å gjerde ordentlig, hvis ikke så smetter grisen ut, for røttene er alltid best på andre siden av gjerdet. Så til nå har vi brukt veldig mye tid og krefter på å rydde beitekantene og sette opp nye strømgjerder. Til våren har vi planer om å gjerde inn ca 80 mål med utmarksbeite til sauene og 35 mål til grisene. Det er en stor jobb, men forhåpentligvis krever det minimalt med vedlikehold.

Det blir spennende å se hva vi kan få til, men at det inkluderer både sau og gris er det ingen tvil om.

 

cropped-23314273_10159429575020063_398975580_o.jpg
Nyklipte sauer på beite